Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

–Hun får mye kjærlighet og godt stell!

19 år gamle Hermund Ulvensøen er dekkslærling på Bohus, og er stolt av å jobbe på Color Lines eldste skip.

Skrevet av: Kamilla Thoresen

Vi sitter ute, forut på dekk en strålende høstdag i november. Etter dager med regn, er det endelig sol på himmelen og sjøen er nesten stille. Vi skal få være med Hermund og hans kollegaer på seilingen fra Sandefjord til Strømstad, for å oppleve livet som lærling på Bohus.

Året som lærling

19-åringen fra Åsgårdstrand mønstret på i august etter et år i Forsvarsbygg.

–Jeg ville på en større båt. I Forsvarsbygg var det kun kapteinen og meg på fergen som gikk mellom Drøbak og Oscarsborg. Det var spennende å komme til en eldre båt, forteller han.

Bohus har vært i drift siden 1971 og er en voksen dame i sjøfartssammenheng. Hun er i god stand og tar seg godt ut i novembersola, der vi sitter og ser ut på havet mens vi snakker.

Hermunds arbeidsdag begynner klokken åtte om morgenen, og varer til 19 om kvelden. Han jobber to uker på, før han har turnusfri i to uker. Sammen med Hermund er det to nattvakter, to dagvakter, tre dagmenn og en arbeidsleder.

Dirigentene

Ved ankomst og avgang er det mye som skal gjøres.

–Vi losser og laster ved ankomst og avgang. Under overfarten driver vi vedlikehold, forteller han.

Det er utstyr som skal byttes, og sjekkes jevnlig. Noe må males, noe må repareres og noe pusses. I dag har Hermund og kollegaene byttet ut en trosse.

Bilene som kjøres om bord, skal vises til riktig plass, slik at lasten blir riktig fordelt.

Hermund dirigerer store lastebiler som nesten når opp til taket til riktig plass med stor myndighet.

Han og kollegaene har blitt mestere i å laste, og viser meg hvor mye de får plass til på bildekk i sommermånedene, når det er smekkfullt om bord.

Har seilt hele livet

Det er ikke tilfeldig at Hermund valgte dette yrket.

–Jeg har seilt hele livet. Jeg har seilt optimist lenge. Da Sjømannsforeningen i Horten viste fram Maritime Bedrifter, søkte jeg meg til et tokt. Jeg begynte å bli skolelei. I niende og tiende hadde jeg fått litt nok, jeg kjedet meg.

Hermund viser oss rundt på Bohus. Ferden går via broen hvor vi får hilse på kapteinen og resten av skipsledelsen, til arbeidsrommet som også fungerer som samlingsrom. 15-kaffen er en hellig stund for gjengen på dekk. De blir godt kjent når de jobber tett på hverandre i to uker av gangen.

–Den opplevelsen du får når du kommer inn her. Det er som et slags brorskap. Det er en familie.

Hermund ser for seg et yrkesliv på sjøen etter året på Bohus.

–Jeg skal til Madla og Sjøforsvaret neste år, og vil være sjømann, forteller han, mens vi henger med så godt vi kan om bord.

Vi kryper gjennom små luker, opp stiger og ned trange trapper. Heldigvis er det en rolig dag på sjøen. Og heldigvis blir ingen av oss sjøsyke.