Din nettleser er for gammel. Vennligst oppgrader nettleseren din eller last ned en alternativ nettleser som Google Chrome eller Firefox.

En maskinsjef går i land

Passasjerene ser nesten aldri Thor Egil Løyning, men det er han som sørger for at Superspeed 1 krysser Skagerrak i all slags vær og kommer i havn i rett tid.

52 000 hestekrefter

Vel, han er ikke alene om den jobben, men han får de 52 000 hestekreftene til å fungere akkurat slik de skal. Og om bord på Supespeed vet alle godt hvem maskinsjef Løyning er.

Kanskje ikke så rart – han har jobbet for Fred Olsen og Color Line i 41 år. Nå går han i land. 3. juli har 62-åringen fra Vennesla, bosatt på Høietun sin siste arbeidsdag om bord.

– Klart det er vemodig etter så mange år sammen med gode kollegaer, men det er ikke trist. Jeg ser lyst på pensjonstilværelsen, sier Løyning mens han stolt viser fram det han kaller hjerte om bord på Superspeed.

Det er maskinrom, kontrollrom, elektroverksted – det er korridorer, trapper og små rom med maskiner og elektriske tavler. Løyning er ansvarlig for drift og vedlikehold av alle maskinene om bord.

Det er mange – en inspeksjonsrunde opp og ned trapper, og inn og ut av rom tar over en time.

Løyning låser opp døren til motorrommet med de 4 hovedmotorer med til sammen 52 000 hestekrefter.

– Det er enorme krefter.

Ja, mye har forandret seg siden jeg gikk om bord på Borgen for alle første gang i april 1978. Borgen hadde Stork motorer med til sammen 16 000 hestekrefter, og var den første danskeferja på over 100 meter, forteller Løyning.

For 41 år siden var det ikke noe som het data om bord, og det var ingen kommunikasjon med folk på land da skipene kom litt ut på det åpne hav.

– Fortsatt kan jeg styre maskinene manuelt, det er en sikkerhetsgaranti, sier Løyning på vei til kontrollrommet hvor elektriker Bjørn Bärwald og maskinist Adam Hall er i full sving ved datamaskinene.

Superspeed er på vei ut fra Hirtshals havn, og 19 skjermer viser hva som skjer.

– Alt blir styrt herfra, sier Løyning.

– Sikkerhet er det alle viktigste for Løyning, sier Bärwald og legger til at maskinsjefen er veldig opptatt av at alle skal ha det greit på jobb. De to foran datamaskinene innrømmer at de vil savne maskinsjefen.

– Veldig. Han er en kjernekar, og en dyktig sjef, sier de. Løyning svarer at det handler om relasjonsledelse.

– Det er viktig å gjøre andre gode, sier han.

Og selv om sikkerhet er alfa og omega for den avtroppende maskinsjefen, har han bokstavelig talt vært ute i hardt vær – og det flere ganger.

– Dessverre har jeg opplevd dramatiske episoder, men det vil jeg ikke snakke om, sier han.

Opplevelsene har gjort noe med han – blant annet lært hvor skjørt livet er. Men han har aldri angret på yrkesvalg.

Likevel hadde han valgt annerledes om han var ung i dag. Da ville Løyning jobbet med personer med funksjonsnedsettelse.

– De personene jeg har møtt, som er litt annerledes, har en egen livsglede, som vi kan lære MYE av. Deres smil gjør meg glad. Jeg ville nok jobbet med mennesker om jeg skulle velge nå, sier den avtroppende maskinsjefen.

Sotengler

Han får ikke maskinene til å smile, men han sørger for at de skinner. Løyning blir glad når vi kommenterer at alt er rent og ryddige om bord.

– Det er viktig også for oss sotengler  – ja, det er det vi blir kalt, smiler han.

For Løyning har det altså bare vært Color Line og før det Fred Olsen, og det har bare vært transport, aldri cruise.

Det starte med hyre på Borgen, siden Peter Wessel, Venus, Skagen, Bolero. Men det er Superspeed 1 som betyr noe ekstra for maskinsjefen.

– Jeg var med da den ble bygd i Finland. Det var spennende. Superspeed er på mange måter babyen min. Det var en stor dag da vi kom seilende inn til Kristiansand havn for første gang. Jeg har aldri sett så mange folk vinke fra land mot et skip. Velkomsten var eventyrlig, sier maskinsjefen.

Det er 11 år siden – og Løyning er like stolt av Superspeed 1 i dag – som han var i 2008.

– 11 år bare på Superspeed og så 30 år i tillegg. Hadde du en anelse om at du skulle bli i samme rederi i 41 år?

– Aldri. Jeg hadde permisjon fra jobb på Hunsfos, en permisjonstid som ble forlenget noen ganger før jeg bestemte meg. Det sier noe om Color Line som arbeidsgivere at jeg blir år etter år, og det sier noen om miljøet om bord. Det er mange av oss som har lang fartstid for Color Line, sier Løyning.

I kjappe steg går han opp trappene – langt opp – til dekk 9 og broen.

Styrmann Magnus Magnussen sitter ved roret og ønsker oss velkommen til panoramautsikt. Løyning tar ofte turen hit på en av sine runder. Han sjekker dataene, kontrollerer og under de ukentlige øvelsene er han også på broen.

Ikke langt fra broen ligger lugaren, Løynings andre hjem. Ikke akkurat hjemmekoselig, men de runde vinduene, koøyene, ut mot havet gjør det triveligere.

– Jeg trives her. Jeg trives med jobben. Har aldri grudd meg for å dra ut, og det sier litt, sier han og blar gjennom bildene på mobilen. Mange er av barna til de to sønnene, til sammen har Løyning 5 barnebarn – minsten var bare seks uker gammel da han var med farfar på sin første turen over Skagerak.

Men det er ikke bare barnebarna han viser stolt fram. Nesten like mange bilder er av bobilen – og han viser også stolt fram bilder av sin kone.

– Nå blir det tid til både familie, og til bobilferier. Det ser jeg fram til, sier Løyning – og vi får han ikke til å si at det er vondt å slutte før Color Lines hybrid-skip settes i drift.

– Jeg har en drøm om en overskrift; pensjonert maskinsjef var nummer én om bord med bobil på verdens største plug-in hybrid skip.

Det syns Løyning er en fin avslutning og en fin start på en ny livsepoke. Og den årlig høstturen med bobilen til Gardasjøen med endestopp La Rocca camping blir i år for første gang uten returbillett!

Hestekrefter

Skipet har 4 hovedmotorer med tilsammen 52 000 hestekrefter.

Høyde og bredde

Skipet er 211,3 meter lang og 26 meter bred.

I rute

Skipet som seiler mellom Norge og Danmark ble satt i rute i 2008.